Velferdsteknologi i praksis: Kognitive hjelpemidler støtter både beboere og ansatte i Bærum

 

Linn Andrea Foss
Linn Andrea Foss

 

 

I et intervju med Linn Andrea Foss deler hun sine råd og tanker rundt implementering av velferdsteknologi. Linn Andrea er primærkontakt og ASK-ansvarlig i en bolig i Bærum kommune med 12 beboere. Boligen sto klar til innflytting for 3 år siden og hver beboer har sin egen boenhet. 

 

Linn Andrea deler de positive erfaringene de har fått etter innføringen av Abilias tids- og planleggingshjelpemiddel MEMOplanner og hvordan det har påvirket hverdagen for både beboere og ansatte.  

 

Hun deler også sine beste tips og råd ved innføring av velferdsteknologi. 

 

 

 

Hei Linn Andrea! 

Dere benytter digitale hjelpemidler ved kognitiv svikt – såkalt velferdsteknologi – kan du fortelle mer om det?  

 

Hver av beboerne hadde sine egne kalender- og dagsplansystemer da de flyttet inn. Mye var papirbasert og krevde mye oppfølging for de ansatte. Abilias MEMOplanner ble søkt via NAV Hjelpemiddelsentral for 10 av 12 beboere og implementeringen har gjort hverdagen enklere for både beboere og ansatte. 

 

På hvilken måte har hverdagen blitt enklere for beboerne? 

 

  • Beboerne opplever mer egenmestring ved at de får påminnelser fra systemet og er mindre avhengige av personalet for å gjennomføre aktiviteter.  
  • De opplever større medbestemmelse ved at de blir presentert for valg. F.eks valg av måltider, aktiviteter og destinasjoner, hvor de tidligere har kun forholdt seg til det som var skrevet i planen på deres vegne.  
  • De opplever mindre uro, da endringer som skjer i planen kan enklere og raskere justeres når det er digitalt.  
  • Beboerne har også bedre oversikt generelt, ettersom bruk av bilder er enkelt og greit. De ser bilde av hvem som har vakt og hvilke aktiviteter de skal være med på. 

 

 

Hva med de ansatte? 

 

De ansatte bruker mye mindre tid på å oppdatere kalenderen, da alt skjer via en nettleser. Her er alle bilder og info lagret og gjentagende hendelser automatisert. Det gir mer tid med beboerne. 

 

At flere beboere bruker samme system gjør det også enklere med tanke på opplæring. Å sette seg inn i og opprettholde mange systemer er tidkrevende. 

 

Skjer det endringer i planen – som det ofte gjør – er det veldig effektivt å justere.  

 

Informasjonsflyten til pårørende er også enklere, da pårørende også har tilgang til samme system. 

 

 

 

Hva er dine beste tips til boliger som vurderer å anskaffe velferdsteknologi? 

 

Sett individet først, så beboernes behov er ivaretatt. Noen er skeptiske til nye systemer, så sørg for at en eventuell overgang går fint. Alle beboere passer ikke til samme løsning, men ofte ligger begrensingen til skepsis i noe nytt, fremfor evnen til å bruke teknologien. 

 

Sørg for at det finnes et system som gjør det enkelt å gjøre justeringer, som dermed gir en enklere hverdag for de ansatte. 

 

 

 

Hva er dine tips til de som har anskaffet velferdsteknologi? 

 

Sørg for god opplæring før systemene tas i bruk, gjerne fra leverandøren av systemet.  

 

Når systemet er satt i bruk anbefaler vi å ikke ha for mange aktiviteter til å begynne med. Og legg ikke inn aktiviteter som ikke er bekreftet. Hold informasjonen i systemene til det som er relevant for beboeren, ikke det de ansatte skal forholde seg til. Om beboeren er i stand til det, la de legge inn informasjon selv. 

 

Involver gjerne pårørende, så alle omsorgspersoner kan bidra til å holde oversikt og sørge for at systemene er oppdatert. 

 

Les mer om Abilias løsninger innen bofelleskap her.

 

 

Hjälpmedel digital skärm