HandiKalender gjør Sam selvstendig i voksenlivet

Å leve på sine egne premisser med HandiKalender

Sam er som mange andre 24-åringer. Han er ferdig på universitetet og vil starte karriéren og søker etter jobb. På fritiden spiller han spill med venner, deltar i frivillig arbeid og driver med sin store lidenskap som er fotografering. Han er også autistisk.

I fireårsalderen fikk Sam diagnosene autisme og ADHD, og det ble sterkt anbefalt at han gikk på spesialskole. Moren hans, Sandra var i tvil og følte at vanlig skole ville være bedre for ham på lang sikt. Det ble likevel bestemt at han skulle gå på spesialskole, men bare etter en måned ble det klart for lærerne at moren hadde rett: Vanlig skole passet bedre. I starten fikk han intensiv tale- og språkterapi og senere individuell støtte gjennom skoleårene. Etter hvert fikk han A i informasjonsteknologi, fotografi og grafikk.

Sam examen
Sam tar eksamen. Her med sin mamma Sandra.

En ung mann med et skarpt blikk

En egenskap hos autistiske personer kan være et skarpt blikk for farger, former, mønster og lys. Hos Sam viste dette seg via mobiltelefonen – han var flink til å fotografere. For å oppmuntre denne nye lidenskapen hos ham fikk han et ordentlig kamera, som også førte til at han ville være mer ute, til tross for at han var redd for insekter.

De fotografiske ferdighetene hans utviklet seg raskt og førte til at han kom inn på Rochester University of Creative Arts, kun basert på porteføljen sin. I dag tar Sam, som andre akademikere på hans alder, sine første skritt på veien mot et selvstendig voksenliv.

 

 

HandiKalender, myAbilia, struktur og vaskemiddel...

Å skape struktur er viktig i alles liv, men for personer med autisme er det helt avgjørende. Siden Sam mangler en naturlig evne til å organisere og sette i gang aktiviteter bruker han øvelser og hjelpemidler.

Et av disse hjelpemidlene er HandiKalender – en ikonbasert app som bidrar til å strukturere hverdagen på en måte som virkelig fungerer for ham. Det hjelper ham ikke bare med å huske å dusje, ta medisinen sin og holde avtaler, det strukturerer også oppgaver visuelt med en logikk som er enkel for ham å forstå.

Før Sam begynte å bruke HandiKalender hadde han store problemer med å holde fokus. Å gjøre mer enn én ting om gangen var utenkelig. Selv ting som han klarte å gjøre på eget initiativ, som å huske å spise, krevde en innsats fra hans side. HandiKalenderen gjorde de daglige gjøremålene enklere og gjorde det lettere for ham å gå i gang med nye oppgaver.

Lagar mat
Sam bruker HandiKalenderen for å strukturere matlagingen.

«For eksempel når det gjelder å vaske klær», forklarer Sandra, som er mammaen til Sam, «så kan jeg legge til en påminnelse i HandiKalenderen hans via myAbilia». Det er en nettjeneste der man på avstand kan legge til oppgaver og bilder i kalenderen via datamaskin eller nettbrett. «Jeg kan laste opp bilder av vaskemaskinen og vaskemidlet og hvilken skuff han skal helle vaskemidlet i. Å bruke bilder i påminnelsene gjør oppgaven mye lettere for ham. Før han brukte HandiKalender var bare tanken på hvilket vaskemiddel som skulle brukes nok til at oppgaven føltes for vanskelig».

Bildene i HandiKalenderen hjelper også i andre sammenhenger. For eksempel når han skal handle. Før var det en utfordring. Endringer i produkter eller varemerker var en kilde til forvirring. Men med HandiKalenderen er det lett å laste opp bilder av det han skal handle, og han opplever det som mye mindre stressende nå.

Kognitive fordeler og Comic-Con

I løpet av de to årene Sam har brukt HandiKalender har Sandra sett en merkbar positiv endring hos ham. Han ser ut til å være mer bevisst på begrepet tid, og han virker gladere og mer uavhengig.

I februar dro Sam til Comic-Con i Wales, hans første reise noensinne på egen hånd. Også her hjalp HandiKalenderen ham med praktiske detaljer og ga ham en følelse av stor selvtillit.

Reisen gikk så bra at Sam har planlagt å delta i andre Comic-Con-messer i fremtiden.

Sam och Sandra i London
Sam og Sandra på fotoutstilling i London.

 

 

Sams nye selvstendighet har til og med gjort det mulig for Sandra å reise bort en helg med mannen sin.

«For ikke å snakke om den sjelefreden jeg har fått, HandiKalenderen har vært en guds gave for Sam, men også for oss som er både foreldre og omsorgspersoner på heltid,» sier Sandra