Samtalepartneren har flere roller for å støtte barnets kommunikasjon
Siden barn lærer språk og kommunikasjonsferdigheter gjennom å se og høre språk i bruk, er det i tidlige faser nødvendig å gi barnet samme muligheter for modellæring også når man benytter ASK-hjelpemidler. En av strategiene som benyttes for å oppnå dette, er at samtalepartneren setter ord på det man gjør og tenker. Det er enklere å modellere og f.eks benevne det man selv tenker når man benytter en kommunikasjonsbok enn ved bruk av et elektronisk ASK-hjelpemiddel, hvor navigering og opplesing foregår automatisk.
Samtalepartneren sjonglerer mange roller og oppgaver på samme tid. De gangene man selv modellerer det man vil si, altså uttrykker sitt budskap gjennom PODD-boka, er det med den hensikt at barnet får se eksempler på hvordan man kan uttrykke seg gjennom å bruke PODD-boka. På samme måte som at vi snakker til små barn selv før vi vet at de kan snakke selv. Nettopp med visshet om at å eksponere barn for verbal tale er en forutsetning for at de skal kunne utvikle både språkforståelse og egen taleproduksjon.
Når samtalepartneren er barnets forlengede arm, altså utfører navigering i boka basert på de valgene som barnet tar for å uttrykke sitt budskap, er det andre hensikter med å benevne navigering og de setningene/ordene som barnet har bygget opp. Når man benytter et high-tech ASK-hjelpemiddel vil tekst og/eller symboler vises i meldingsvinduet mens man bygger opp en setning. Man har altså alltid en visuell visning av hvor langt man har kommet. Det har man ikke når man bruker en kommunikasjonsbok. Dermed stilles det høyere krav til arbeidsminnet for å huske hvor langt man har kommet. Ved å gjenta og benevne de ordene og setningene underveis, vil samtalepartneren være til hjelp. Barnet kan dermed i større grad fokusere på neste steg, og ikke måtte bruke sin oppmerksomhet i like stor grad til å huske hvor langt man har kommet.
