Se filmen nederst på siden om Astri som har demens og afasi og hvordan hun bruker hjelpemiddelet sitt i hverdagen.
En person med afasi har behov for å fortelle sin historie, bli møtt på sine behov og å være inkludert. Men hvordan oppnår vi dette når det er vanskelig å finne ordene, når vi blir møtt av mange som ikke kjenner historien og det er vanskelig å tolke og forstå det som blir sagt rundt?
Mona Falck Lines har jobbet med hjelpemidler i over 40 år og i møte med voksne med kommunikasjonsvansker var det lett å se at hjelpemidlene som var utviklet for barn var til liten nytte. «Her måtte vi snu opp ned på alt og finne ut hva bor i brukeren og hvordan kan vi bidra med ordletingsprosessen?»
Mona startet et forskningsprosjekt for å systematisk komme frem til hva som skulle til for å møte og hjelpe denne brukergruppen.
Jeg forstår at du har noe på hjertet, men hva?
Mange som kommuniserer med en person med afasi har kjent på den dumme følelsen av ikke å strekke til. Det er vondt og vanskelig. Det er fort gjort å bli svett og kjenne at fantasien er for dårlig.
Det er heller ikke godt for han som har noe på hjertet men ikke kan formidle det. Han ser jo tydelig min fortvilelse og velger kanskje heller å vifte det sukkende bort, vi kommer ikke i mål.
Tema
Et hjelpemiddel med temaer er til nytte for oss begge. Et hjelpemiddel som inneholder ord og bilder som gir meg hint om temaet du er opptatt av. Du peker på hytta og jeg lurer på om du vil en tur dit? Nei, tommel ned.
«Er det noe du vil ha fra hytta?» Nei, tommel ned. Du ser opp mot taket og peker på bilde av sønnen din. "Ja Per var på hytta og hadde en fin helg. Marit var med og begge barna. De gikk på ski og akte.»
Du nikker og ser mot taket igjen og endelig forstår jeg.
Om det er mye snø på taket?
Du har jo alltid hatt omsorg for taket og vært oppe der og måkt hver eneste vinter. «Det sa ikke Per noe om, men jeg skal ringe og snakke med han om det.»
Du slapper av - vi klarte det denne gangen.
Symboler for barn – som gresk for voksne
Personer med oppstått hjerneskade har et annet referanseregister enn barn som skal lære seg språk for første gang. At en voksen skal lære seg å kommunisere med symboler, som barn gjør, kan sammenlignes med at de skal lære seg et helt nytt språk.
Mona Falck Lines har jobbet med utvikling av hjelpemidler for personer med kognitiv svikt og kommunikasjonsvansker siden 1985. «Teknologien har utviklet seg voldsomt i denne perioden, og ingen kunne den gang forutse de mulighetene vi nå har. Mulighetene ligger der, men utfordringen ligger i å tilpasse teknologien til brukeren».
For å komme frem til en egnet løsning for personer med afasi jobbet Mona tett med en gruppe personer som hadde opplevd hjerneslag eller en ulykke.
- Jeg søkte og fikk henvendelser fra folk som ønsket å være med. Jeg besøkte de fleste hjemme og fikk mer informasjon om dem, interesser de hadde hatt gjennom livet, familie, bosted osv. Jeg tok bilder av dem og nærpersoner, fikk gamle foto og brukte også googlesøk for å finne steder og andre relevante foto. Så jobbet vi oss frem til hvordan de individuelt klarte å gjenkjenne og finne aktuelle ord og temaer. Syn, bildeforståelse og motorikk var viktig å ta hensyn til, og ikke minst søke etter tekst de kjente igjen og kunne benytte uten bilder. Løsningen må ligge nær opp til mestringsnivået de er på for ikke å virke fordummende eller for barnslig. Ulike typer afasi krever ulike løsninger og oppsett.
Ordleting
Istedenfor å sortere ord og setninger etter kategorier, sorteres de i afasi-oppsettet etter kontekst, forteller Mona. Hvis man har afasi kan sammenhengen mellom kategori og underkategori være vanskelig. Ordet brødskive kan høre til under matvarer, men det er ikke alltid så lett å se den koblingen. Hvis du hver morgen spiser en brødskive til frokost, kan det være lettere å finne frem til dette ordet via kjøkkenet hvor du har vært vant til å finne skiva.
Afasi A-D
Resultatet av arbeidet er fire utgangsoppsett som kan brukes i Grid.
Oppsettene er lagt opp så de går fra et svært enkelt og oversiktlig oppsett til større valgmuligheter og et rikere språk. Alle oppsettene har som mål å sørge for så enkel og rask kommunikasjon som mulig. Glem grammatikk og fulle setninger, det er temaet som er viktig.
Like nyttig som en rullestol
Mona forteller om gangen hun var på et sykehjem for å treffe en person med afasi. I vesken hadde hun med seg en Grid og afasioppsett for å se om det kunne være et nyttig hjelpemiddel for han. Han virket overhode ikke interessert og så mest ut som han ville et annet sted.
«Jeg spurte om jeg kunne ta et bilde av han og han ga meg et nølende OK. Jeg tok bildet med Griden og skrev «Jeg heter Arne.» og «Hva heter du?» Jeg la maskinen foran han og etter noe nøling trykket han på bildet av seg selv - flere ganger. Ja, han het Arne. Da han trykket på neste felt, måtte jeg si som sant var at jeg heter Mona.»
Så enkelt.
Han ble litt mer tilstede og så på andre bilder som lå der. Trykket ikke på noen før han kom til bildet av et glass. Trykket, men det kom ingen lyd, men mange nye bilder opp. Han så igjennom og trykket på et ølglass og maskinen sa jeg har lyst på øl. «Da kom det et smil og jeg så at han hadde forstått nytten av hjelpemiddelet.»
Situasjoner og tilrettelegging
For en person med afasi er det ikke nødvendig å bruke et kommunikasjonshjelpemiddel i alle situasjoner. Hjemme, med folk som kjenner kroppspråk, rutiner og behov er det ikke nødvendig før et mer uvanlig spørsmål dukker opp og hjelpemiddelet kan være nyttig for å komme frem til tema som samtalepartneren kan stille spørsmål om for komme i mål.
Brukes ved behov, men i den situasjonen er det viktig at det har vært trent på å finne frem til temaer.
Personlig tilpassing er absolutt nødvendig. Legg inn personlige, nyttige temaer og ord og glem resten. Fjern alt som ikke er relevant for å forenkle mest mulig.
